Å skille mellom godt og dårlig gensermateriale innebærer å undersøke følelsen, komposisjonen, håndverket og detaljene, og kombinere vitenskapelige metoder med intuitiv opplevelse for en helhetlig vurdering. Her er spesifikke og praktiske måter å identifisere kvalitet på:
Føl teksturen: Mykhet ≠ Høy kvalitet; nøkkelen er "elastisitet."
Gensere av høy-kvalitet: Myke, fyldige og elastiske, som å ta på en sky eller en kule klebrig ris. De springer raskt tilbake etter å ha blitt grepet og etterlater ikke rynker.
Dårlige gensere: Tørre, grove eller for glatte (muligens på grunn av syntetiske fibre). De kommer seg sakte etter å ha blitt grepet og deformeres lett.
Sjekk ingrediensetiketten: Se etter "naturlige fibre + rimelige proporsjoner."
Foretrukket naturlige fibre:
Cashmere: 8 ganger varmere enn ull, halvparten av vekten, og koster vanligvis over tusen yuan. Etiketten skal inneholde "100 % kashmir" eller "kashmir større enn eller lik 95 %." Merinoull: Fibrene er finere enn 19 mikron, skånsomme mot huden og representerer ull av høy-kvalitet.
Vær på vakt mot markedsføringsgimmicker: Termer som «sauull», «øko-kashmir» og «lammeull» er markedsføringsbegreper; ullen er egentlig vanlig ull, ikke ekte kashmir.
Anbefalt blandingsforhold: Naturlige fibre (ull/kashmir/bomull) Større enn eller lik 70 %, syntetiske fibre (nylon/polyester) Mindre enn eller lik 30 %, tjener en forsterkende funksjon, og overvinner ikke de naturlige fibrene.
Greptest: Tester spenst og rynkemotstand.
Knyt genseren godt i hånden i 3 sekunder og slipp:
Høy-kvalitet: Reverserer raskt, nesten ingen rynker, noe som indikerer jevnt garn og godt håndverk.
Mindreverdig: Sakte restitusjon, merkbare rynker, mister form etter noen få slitasjer.